Lungebetennelse ved covid-19

Av Lungebetennelse.com-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Koronaviruset SARS-CoV-2, som forårsaker covid-19, kan gi en viral lungebetennelse. For de fleste blir sykdommen mild, men hos noen kan den bli alvorlig, med lavt oksygennivå i blodet og i verste fall pustesvikt. Antibiotika virker ikke mot selve viruset. Vaksine og oppdaterte råd fra Folkehelseinstituttet er viktige verktøy for å redusere risikoen for alvorlig forløp.

I denne artikkelen ser vi på hvordan covid-19 kan ramme lungene, hvilke symptomer du skal følge med på, hvordan denne virusinfeksjonen skiller seg fra en bakteriell lungebetennelse, og hva som kan gjøres for å forebygge og behandle. Koronapandemien gjorde hele befolkningen kjent med at et virus kan gi alvorlig lungebetennelse, og kunnskapen om dette er fortsatt nyttig.

Hvordan rammer covid-19 lungene?

Koronaviruset smitter via luftveiene og kan, hos noen, spre seg ned i lungene og gi betennelse i selve lungevevet – altså en lungebetennelse. Da fylles de små luftblærene (alveolene) med betennelsesvæske, slik at det blir vanskeligere for oksygen å komme over i blodet. Dette er den samme grunnmekanismen som ved andre typer lungebetennelse, men her er det viruset, ikke en bakterie, som starter prosessen.

Mange som får covid-19, opplever bare en mild luftveisinfeksjon uten å utvikle lungebetennelse i det hele tatt. Hos andre, særlig i risikogrupper, kan betennelsen i lungene bli omfattende. I de mest alvorlige tilfellene kan begge lungene rammes, og du kan utvikle en dobbeltsidig lungebetennelse. For å forstå hvorfor lavt oksygenopptak gir tungpust, kan det hjelpe å lese om hvordan lungene fungerer.

Et særtrekk ved alvorlig covid-19 er at oksygennivået i blodet noen ganger kan falle betydelig før personen selv kjenner seg veldig dårlig. Derfor er måling av oksygenmetning et nyttig verktøy for å fange opp et alvorlig forløp tidlig.

Tidsforløpet ved covid-19 kan også være litt annerledes enn ved mange andre luftveisinfeksjoner. Noen opplever at de er nokså lite plaget de første dagene, for så å bli dårligere et stykke ut i forløpet, gjerne i andre uke. Det er en av grunnene til at man bør følge med på pusten over tid, og ikke ta for gitt at man er trygt forbi faren bare fordi de første dagene var milde.

Symptomer ved lungebetennelse fra covid-19

De vanligste symptomene ved covid-19 ligner på andre luftveisinfeksjoner: feber, hoste, sår hals, hodepine og slapphet. Når infeksjonen utvikler seg til lungebetennelse, kommer ofte tungpust og pustebesvær i tillegg, og pusten kan bli rask og anstrengt selv i hvile.

Tungpust som tiltar, er et viktig tegn på at lungene er involvert, og bør tas på alvor. Andre faretegn er at allmenntilstanden raskt blir dårligere, at man blir forvirret, eller at leppene og huden får en blålig farge. Disse tegnene tyder på at oksygenopptaket er for lavt. En oversikt over de mest alvorlige tegnene finner du under alvorlige faretegn.

Det er verdt å merke seg at symptomene kan utvikle seg over flere dager, og at noen blir gradvis dårligere et stykke ut i forløpet. Følg derfor med på pusten og allmenntilstanden, og kontakt lege hvis det går feil vei. Se også når du bør kontakte lege.

Når blir covid-19-lungebetennelse alvorlig?

I de mest alvorlige tilfellene kan covid-19 føre til en tilstand kalt ARDS (akutt lungesviktsyndrom). Da blir betennelsen i lungene så uttalt at oksygenopptaket svikter kraftig, og pasienten kan trenge intensivbehandling med pustestøtte. Dette er en alvorlig og livstruende komplikasjon, men den rammer et mindretall, særlig blant dem med høy alder eller underliggende sykdom.

Personer som er ekstra utsatt for alvorlig forløp, er eldre, personer med kronisk lungesykdom, hjertesykdom, diabetes, fedme eller nedsatt immunforsvar. Også gravide regnes til risikogruppene. Alvorlig covid-19 kan dessuten gi andre komplikasjoner, blant annet økt risiko for blodpropp. Folkehelseinstituttet oppdaterer jevnlig hvilke grupper som anbefales særlig beskyttelse.

For de fleste yngre og ellers friske er risikoen for et alvorlig forløp lav, og sykdommen ligner mer på en vanlig luftveisinfeksjon. Det betyr likevel ikke at man kan se helt bort fra lungebetennelse i denne gruppen, og det er fornuftig å følge med på egne symptomer og søke hjelp hvis pusten blir tung. Risikoen henger sterkt sammen med alder og underliggende sykdom, og det er denne sammenhengen vaksinasjonsrådene bygger på.

Forskjell på viral og bakteriell lungebetennelse

Lungebetennelse ved covid-19 er en viral lungebetennelse, og skiller seg dermed fra den bakterielle typen på flere måter. Viral lungebetennelse utvikler seg ofte mer gradvis, hosten er gjerne tørr, og fordi det er et virus som er årsaken, har antibiotika ingen effekt mot selve infeksjonen. En grundigere gjennomgang finner du i bakteriell vs. viral lungebetennelse.

I praksis kan det likevel være vanskelig å skille typene ut fra symptomene alene, og en virusinfeksjon kan kompliseres av en bakteriell lungebetennelse på toppen. Da kan antibiotika likevel bli aktuelt – ikke mot viruset, men mot den bakterielle tilleggsinfeksjonen. Legen kan bruke blodprøver som CRP og eventuelt røntgen for å vurdere bildet, og PCR-tester for å påvise viruset.

Behandling av lungebetennelse ved covid-19

For de fleste med mild covid-19 er behandlingen støttende: hvile og rikelig med væske, og febernedsettende ved behov. Kroppens eget immunforsvar bekjemper viruset, og de fleste blir bra hjemme. Antibiotika brukes ikke mot viruset, men kan bli aktuelt dersom det oppstår en bakteriell tilleggsinfeksjon.

Ved alvorlig sykdom med lavt oksygennivå kan det bli nødvendig med behandling på sykehus, der oksygen og annen pustestøtte er sentralt. For enkelte utsatte pasienter kan det også være aktuelt med spesifikke legemidler mot covid-19, men dette er noe legen vurderer ut fra den enkeltes situasjon. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet gir de oppdaterte rådene om behandling, og disse kan endre seg over tid.

Forebygging og vaksine

Vaksine er det viktigste forebyggende tiltaket mot alvorlig covid-19, og dermed mot lungebetennelse fra koronaviruset. Vaksinene reduserer ikke nødvendigvis all smitte, men de demper risikoen for alvorlig sykdom betydelig, særlig hos eldre og personer i risikogrupper. Folkehelseinstituttet oppdaterer jevnlig hvem som anbefales vaksine og oppfriskningsdoser, så følg de gjeldende rådene fra FHI.

I tillegg bidrar god håndhygiene, godt inneklima og det å holde seg hjemme når man er syk, til å begrense smitte. Disse tiltakene inngår i den bredere strategien for å forebygge lungebetennelse. For personer i risikogrupper kan det også være aktuelt med influensavaksine og pneumokokkvaksine, som beskytter mot andre vanlige årsaker til alvorlig lungebetennelse.

Ofte stilte spørsmål

Gir covid-19 alltid lungebetennelse?

Nei. De fleste som får covid-19, opplever bare en mild luftveisinfeksjon uten lungebetennelse. Hos noen, særlig i risikogrupper, kan viruset likevel gi lungebetennelse, av og til alvorlig. Følg med på pusten, og kontakt lege hvis du blir tungpustet.

Hjelper antibiotika mot lungebetennelse fra covid-19?

Antibiotika virker ikke mot koronaviruset selv. Det kan bli aktuelt bare hvis det kommer en bakteriell tilleggsinfeksjon. Det er legen som vurderer dette. Les mer om når antibiotika trengs.

Hvordan vet jeg om covid-19 har gått til lungene?

Et viktig tegn er tungpust som tiltar, eventuelt lavt oksygennivå målt med pulsoksymeter. Ved kraftig pustebesvær, blålige lepper eller forvirring må du søke hjelp straks. Les om oksygenmetning.

Beskytter vaksinen mot alvorlig lungebetennelse?

Vaksinen reduserer risikoen for alvorlig covid-19 betydelig, særlig hos eldre og personer i risikogrupper. Den fjerner ikke all risiko, men demper de farligste forløpene. Folkehelseinstituttet gir de oppdaterte rådene om hvem som bør vaksineres.