Mykoplasma – atypisk lungebetennelse

Av Lungebetennelse.com-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Mykoplasma er en spesiell bakterie som gir en «atypisk» lungebetennelse, ofte omtalt som «kald lungebetennelse». Den kjennetegnes av et snikende forløp med langvarig, tørr hoste, og rammer særlig barn og yngre voksne. En viktig egenskap er at vanlig penicillin ikke virker mot mykoplasma – den krever andre typer antibiotika.

Mykoplasma (Mycoplasma pneumoniae) opptrer ofte i bølger, med større utbrudd noen få år mellom hverandre, og kan spre seg i familier, skoleklasser og blant studenter. Her forklarer vi hva som er spesielt med denne formen, hvordan du kjenner den igjen, og hvordan den behandles.

Hva betyr «atypisk» og «kald» lungebetennelse?

Begrepet «atypisk lungebetennelse» brukes om lungebetennelser som ikke følger det klassiske mønsteret til en typisk bakteriell (pneumokokk-) lungebetennelse med brå start og høy feber. Mykoplasma er den vanligste årsaken. Uttrykket «kald lungebetennelse» er folkelig og litt upresist, men brukes ofte nettopp om mykoplasma, fordi forløpet kan være mildt og uten den dramatiske høye feberen mange forbinder med lungebetennelse.

Symptomer på mykoplasmapneumoni

Mykoplasma utvikler seg gjerne langsomt, over dager til uker, og kan minne om en seig forkjølelse som ikke vil gi seg. Typiske trekk er:

• Vedvarende, tørr hoste som kan henge i mange uker
• Lett til moderat feber, ofte uten kraftige frysninger
• Hodepine, vond hals og generell slapphet
• Mindre uttalt tungpust enn ved pneumokokkpneumoni hos de fleste

Mange går rundt og er «halvdårlige» en god stund før de oppsøker lege – derfor kalles den engelske varianten ofte «walking pneumonia». Hos noen, særlig barn, kan mykoplasma også gi plager utenfor lungene, som utslett eller øresmerter.

Hvem rammes, og hvordan smitter det?

Mykoplasma rammer oftere barn, ungdom og yngre voksne enn eldre. Den smitter via dråper ved hoste og nys, og fordi inkubasjonstiden er lang (ofte to til tre uker), kan den spre seg stille over tid i miljøer der folk er tett på hverandre. Det er en av grunnene til at utbrudd kan ramme hele familier eller skoleklasser. Les mer om smitteveier i hvordan lungebetennelse smitter.

Hvorfor virker ikke penicillin?

De fleste bakterier har en cellevegg, og penicillin virker nettopp ved å ødelegge denne celleveggen. Mykoplasma mangler cellevegg – derfor har penicillin og beslektede antibiotika ingen effekt. Behandlingen krever i stedet andre typer antibiotika, som virker på en annen måte (for eksempel makrolider eller tetrasykliner). Hvilket middel som velges, er en legevurdering, og avhenger blant annet av alder. Dette er et godt eksempel på hvorfor «hvilken type lungebetennelse» har praktisk betydning – les mer i penicillin og andre typer antibiotika.

Hvordan stilles diagnosen?

Mykoplasma kan være vanskelig å skille fra andre lungebetennelser og fra langvarig bronkitt. Legen vurderer sykehistorie (særlig en langvarig tørrhoste og kjente utbrudd i miljøet), undersøker deg og kan ta blodprøver. Ved behov kan en PCR-prøve påvise mykoplasma. Røntgenfunn kan være beskjedne i forhold til hvor lenge man har vært dårlig.

Forløp og prognose

For de aller fleste er mykoplasmapneumoni en mild, om enn langtrukken, sykdom med god prognose. Hosten er ofte det som plager lengst, og kan vare i flere uker selv etter at man ellers er bedre. Hos enkelte – særlig personer med svekket immunforsvar eller kronisk sykdom – kan forløpet bli mer alvorlig. Les om hvor lenge plagene kan vare i hvor lenge lungebetennelse varer.

Utbrudd som kommer i bølger

Et særtrekk ved mykoplasma er at den opptrer epidemisk, med større utbrudd som kommer med noen års mellomrom og gjerne topper seg på høsten og vinteren. I utbruddsår ser fastleger og legevakter mange pasienter med den samme seige tørrhosten, ofte i samme familie eller skoleklasse. Kjennskap til at det går et mykoplasmautbrudd i området, er faktisk noe av det som hjelper legen å stille riktig diagnose – og å velge riktig antibiotika med en gang, framfor et penicillin som ikke ville virket.

Mykoplasma hos barn

Hos barn i skolealder er mykoplasma en vanlig årsak til langvarig hoste og lungebetennelse. Forløpet er som regel mildt, men hosten kan være så seig at den forstyrrer søvn og skolehverdag i ukevis. Hos barn kan mykoplasma av og til også gi plager utenfor luftveiene, som hudutslett. Foreldre bør kontakte lege hvis barnet har langvarig hoste med redusert allmenntilstand, puster raskt eller anstrengt, eller ikke blir bedre som forventet.

Forskjell fra vanlig bronkitt og forkjølelse

Fordi mykoplasma ofte gir mild feber og tørrhoste, forveksles den lett med en langvarig bronkitt eller en seig forkjølelse. Det som kan skille mykoplasma ut, er nettopp hvor lenge plagene varer, og at hosten gjerne dominerer bildet mer enn snue og tett nese. Sikker avklaring krever likevel legevurdering, eventuelt med PCR-prøve. Mistenker du at en «forkjølelse» har vart uvanlig lenge, er det verdt en legetime.

Ofte stilte spørsmål

Er mykoplasma farlig?

For de fleste er det en mild, men langvarig sykdom med god prognose. I sjeldne tilfeller, og hos sårbare personer, kan forløpet bli mer alvorlig. Søk lege ved kraftig tungpust eller dårlig allmenntilstand.

Hvorfor får jeg ikke penicillin mot mykoplasma?

Fordi mykoplasma mangler cellevegg, som penicillin angriper. Den krever andre antibiotika, som makrolider eller tetrasykliner. Legen velger riktig middel.

Hvorfor varer hosten så lenge?

Mykoplasma er kjent for å gi en seig, tørr hoste som kan vare i mange uker, også etter at infeksjonen ellers er over, fordi luftveiene forblir irriterte.

Smitter mykoplasma lett?

Den smitter via dråper og kan spre seg i familier og skoleklasser, ikke minst på grunn av den lange inkubasjonstiden. God hånd- og hostehygiene begrenser smitten.