Legionella og legionærsykdom – lungebetennelse fra forurenset vann

Av Lungebetennelse.com-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Legionella er en bakterie som kan gi en alvorlig form for lungebetennelse, kalt legionærsykdom. Den smitter ved at man puster inn forstøvet, forurenset vann – for eksempel fra dusj, kjøletårn, boblebad eller vanntåke – og ikke fra person til person. Sykdommen gir ofte høy feber, og noen ganger forvirring og mageplager, og den krever egne antibiotika som ikke er penicillin.

Legionella skiller seg ut blant årsakene til lungebetennelse fordi smitteveien er så spesiell: den kommer fra vann, ikke fra andre mennesker. Her forklarer vi hvor bakterien finnes, hvordan man smittes, hvilke symptomer som er typiske, hvorfor behandlingen er annerledes, og hvordan smitte kan forebygges gjennom vedlikehold av vannanlegg.

Hva er legionella og legionærsykdom?

Legionella er en bakterie som naturlig finnes i vann og fuktig jord. I lave mengder er den ufarlig, men under visse forhold – særlig i lunkent, stillestående vann mellom omtrent 20 og 50 grader – kan den formere seg kraftig i vannsystemer. Når slikt vann blir forstøvet til små dråper i luften og pustes inn, kan bakterien nå helt ned i lungene og gi infeksjon.

Den alvorlige lungebetennelsen som legionella forårsaker, kalles legionærsykdom. Navnet stammer fra et større utbrudd blant deltakere på et veteranmøte («legion») i USA på 1970-tallet. En mildere variant uten lungebetennelse, med influensalignende symptomer, kalles pontiacfeber. Det er først og fremst legionærsykdommen som er farlig.

Legionella regnes som en «atypisk» årsak til lungebetennelse, på linje med mykoplasma, men forløpet er ofte langt mer alvorlig. Til forskjell fra den vanligste bakterien, pneumokokker, smitter legionella ikke mellom mennesker, men utelukkende fra en vannkilde.

Slik smitter legionella

Det helt sentrale ved legionella er smitteveien: du blir smittet ved å puste inn små vanndråper (aerosol) som inneholder bakterien. Du blir altså ikke smittet av å drikke forurenset vann i seg selv, og du smitter heller ikke andre mennesker. Dette er en viktig forskjell fra de fleste andre lungebetennelser, som du kan lese mer om i hvordan smitter lungebetennelse?.

Typiske kilder til smittefarlig vanntåke er:

• Dusjer og kraner, særlig der vannet har stått stille en stund
• Kjøletårn og luftkondisjoneringsanlegg i større bygg
• Boblebad og varme bassenger der vannet forstøves
• Fontener, vanntåkeanlegg og andre kilder til finfordelt vann
• Lite brukte vannsystemer, for eksempel etter ferie eller på sjelden brukte hytter og hoteller

Fordi smitten kommer fra felles vannsystemer, kan legionella gi utbrudd der flere personer blir syke fra samme kilde, for eksempel et hotell, en institusjon eller et større bygg. Risikoen er størst i anlegg som ikke vedlikeholdes godt, der vann blir stående lunkent og stillestående.

Symptomer på legionærsykdom

Legionærsykdom gir ofte en kraftigere lungebetennelse enn mange andre former. Typiske trekk er rask innsettende sykdom med høy feber, frysninger, hoste og tungpust. Det som kan skille legionella fra en vanlig lungebetennelse, er at sykdommen ofte rammer mer enn bare lungene.

Spesielt er det vanlig med:

• Forvirring eller endret bevissthet, særlig hos eldre
• Mageplager som diaré, kvalme og magesmerter
• Sterk hodepine og uttalt slapphet
• Av og til lavere puls enn man skulle forvente ut fra feberen

Kombinasjonen av en alvorlig lungebetennelse med høy feber, forvirring og mageplager bør få legen til å tenke på legionella, særlig dersom personen nylig har vært et sted med mulig smittekilde, som et hotell, et boblebad eller et bygg med kjøletårn. Hos sårbare personer kan forløpet bli kritisk.

Hvem er mest utsatt?

Selv om hvem som helst kan bli smittet, blir alvorlig legionærsykdom oftest sett hos personer med økt sårbarhet. Risikoen er høyere hos eldre, hos røykere, hos personer med kronisk lunge- eller hjertesykdom, og hos personer med svekket immunforsvar. Mange yngre og friske som utsettes for bakterien, blir lite eller ikke syke.

Det betyr ikke at friske personer er helt trygge, men at alvorlig sykdom er mest sannsynlig i risikogruppene. Røyking nevnes spesielt, fordi det svekker lungenes forsvar og dermed øker mottakeligheten. Du kan lese mer om hvordan lungene påvirkes i røyking og lungehelse.

Fordi alvorlig legionærsykdom er en relativt sjelden, men potensielt livstruende tilstand, er det viktig at legen kjenner til risikofaktorene og smittekildene. Det hjelper med å stille riktig diagnose raskt, slik at riktig behandling kan komme i gang.

Hvordan stilles diagnosen?

Fordi legionærsykdom kan ligne andre alvorlige lungebetennelser, er sykehistorien viktig: opplysninger om reise, hotellopphold, boblebad eller andre mulige smittekilder gir et viktig spor. Legen gjør en klinisk undersøkelse, måler oksygenmetningen og tar blodprøver.

Det som ofte avklarer diagnosen, er målrettet prøvetaking. Legionella kan blant annet påvises med en urinprøve som leter etter bakteriens antigener, og med PCR eller dyrkning fra luftveisprøver. Røntgen av lungene bekrefter lungebetennelsen og viser utbredelsen. Rask påvisning er viktig, fordi behandlingen skiller seg fra den ved vanlig lungebetennelse.

Når et tilfelle av legionærsykdom påvises, varsles ofte helsemyndighetene, slik at smittekilden kan spores og andre kan beskyttes. Dette er fordi felles vannkilder kan gi flere syke, og rask oppsporing kan hindre et utbrudd.

Behandling og forebygging

Legionella behandles med antibiotika, men ikke med vanlig penicillin – bakterien krever andre typer, slik som makrolider eller kinoloner. Hvilket middel som velges, er en legevurdering. Dette er nok et eksempel på hvorfor det betyr noe hvilken mikrobe som forårsaker lungebetennelsen, et tema vi tar opp i penicillin og andre typer antibiotika. Alvorlige tilfeller behandles på sykehus med oksygen og tett oppfølging.

Forebygging handler først og fremst om å hindre at bakterien får formere seg i vannsystemer. Dette gjøres gjennom godt vedlikehold av vannanlegg: å holde varmtvann tilstrekkelig varmt og kaldtvann kaldt, unngå stillestående vann, og gjennomspyle lite brukte kraner og dusjer. I større bygg med kjøletårn og dusjanlegg er det egne rutiner og regelverk for å holde legionella i sjakk.

For privatpersoner er et enkelt og nyttig råd å la dusjen og kranene renne en stund på varmt før bruk dersom de har stått ubrukt lenge, for eksempel etter ferie eller på en hytte. Fordi legionærsykdom kan være alvorlig, er forebygging gjennom vannvedlikehold langt å foretrekke fremfor å skulle behandle sykdommen i etterkant. Vil du vite mer om hvor alvorlig lungebetennelse kan være, se er lungebetennelse farlig?.

Ofte stilte spørsmål

Smitter legionella fra person til person?

Nei. Legionella smitter ved at man puster inn forstøvet, forurenset vann, for eksempel fra en dusj eller et kjøletårn. Den smitter ikke mellom mennesker, og du blir heller ikke smittet av å drikke vann.

Kan jeg få legionella av dusjen hjemme?

Risikoen er lav i et normalt brukt anlegg, men bakterien kan formere seg i lunkent, stillestående vann. Et godt råd er å la dusj og kraner renne en stund på varmt dersom de har stått ubrukt lenge, for eksempel etter ferie.

Hvorfor virker ikke penicillin mot legionella?

Legionella er en «atypisk» bakterie som vanlig penicillin ikke har god effekt mot. Den behandles i stedet med andre antibiotika, som makrolider eller kinoloner. Legen velger riktig middel ut fra situasjonen.

Hvor alvorlig er legionærsykdom?

Den kan være alvorlig, særlig hos eldre, røykere og personer med svekket immunforsvar eller kronisk sykdom. Mange friske blir lite syke, men ubehandlet kan legionærsykdom bli livstruende, så rask legekontakt er viktig.