Bivirkninger av antibiotika ved lungebetennelse

Av Lungebetennelse.com-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

De vanligste bivirkningene av antibiotika er magebesvær, diaré, kvalme og av og til soppinfeksjon. Disse plagene er som regel milde og går over når kuren er ferdig. Mer alvorlig, men sjeldnere, er allergiske reaksjoner. Ved kraftig allergi med hevelse i ansikt eller hals og pustebesvær må du ringe 113.

Antibiotika er trygge og nyttige legemidler, men som alle medisiner kan de gi bivirkninger. Her går vi gjennom de vanligste plagene, hvorfor de oppstår, hva du kan gjøre selv, og – viktigst – når du bør kontakte lege eller ringe 113. Vi oppgir ingen doser; hvordan medisinen skal tas, står på pakningen og kommer fra legen. Bivirkninger er en av grunnene til at antibiotika bare bør brukes når det faktisk trengs – ved viral lungebetennelse gir de ingen nytte, bare ulempe.

Hvorfor antibiotika gir bivirkninger

Antibiotika er laget for å ramme bakterier, men de skiller ikke alltid mellom de skadelige bakteriene som gjør deg syk og de nyttige bakteriene som lever naturlig i kroppen din. Vi har store mengder gode bakterier i tarmen som hjelper fordøyelsen og holder andre mikrober i sjakk. Når antibiotikaen forstyrrer denne balansen, oppstår mange av de typiske bivirkningene.

Dette er en av grunnene til at Norge tilstreber å bruke smale, målrettede antibiotika som penicillin der det er mulig – de skåner bakteriefloraen bedre enn bredspektrede midler. Det er også en av grunnene til at antibiotika bare skal brukes når det faktisk trengs, slik vi forklarer i når trengs antibiotika. Riktig bruk handler altså både om å unngå unødvendige bivirkninger og om å bremse antibiotikaresistens.

Mage og tarm: diaré, kvalme og ubehag

De aller vanligste bivirkningene rammer mage og tarm. Mange opplever løs avføring eller diaré, kvalme eller en følelse av uro i magen mens de tar antibiotika. Dette skyldes nettopp at tarmfloraen er i ubalanse. Plagene er som regel milde og forbigående, og gir seg ofte når kuren er over og floraen henter seg inn igjen.

Du kan ofte lindre magebesvær ved å ta medisinen slik pakningsvedlegget anbefaler, og ved å drikke rikelig. Noen har nytte av syrnede melkeprodukter eller probiotika, men spør gjerne apoteket eller legen om råd. Kraftig, vanntynn eller langvarig diaré – særlig med blod, slim eller sterke magesmerter – er derimot ikke vanlig og bør vurderes av lege, fordi det i sjeldne tilfeller kan dreie seg om en tarminfeksjon utløst av antibiotikabruken.

Det er også grunnen til at man ikke bør «toppe opp» med syrehemmende eller stoppende midler på egen hånd ved kraftig diaré under en antibiotikakur uten å rådføre seg, fordi det i noen tilfeller kan gjøre vondt verre. For de aller fleste er imidlertid magebesværet en mild og forbigående ulempe som tåles godt, og som ikke er noen grunn til å avbryte en kur som faktisk trengs. Tarmfloraen henter seg som regel inn i ukene etter at kuren er ferdig.

Soppinfeksjon etter antibiotika

Fordi antibiotika reduserer mengden nyttige bakterier, kan sopp få bedre vekstvilkår. Derfor er soppinfeksjon en ganske vanlig bivirkning, særlig i munnen (hvite belegg, sårhet) eller i underlivet hos kvinner (kløe, svie og utflod). Dette er som regel ubehagelig, men ufarlig, og kan behandles med soppmidler som du får på apoteket eller etter avtale med lege.

Gjentatte soppinfeksjoner kan være ekstra plagsomme for noen. Snakk med lege eller apotek om forebygging hvis du er utsatt, og nevn det gjerne hvis du har hatt slike plager før, slik at det kan tas hensyn til.

Allergiske reaksjoner – når det haster

Allergi mot antibiotika, særlig penicillin, er sjeldnere, men kan være alvorlig. Lette reaksjoner viser seg som utslett eller kløe. Da bør du kontakte lege, som vurderer om medisinen skal byttes. Det er viktig at en slik reaksjon registreres, slik at du ikke får samme type antibiotika senere.

En kraftig allergisk reaksjon (anafylaksi) er en akuttsituasjon. Tegn er hevelse i ansikt, lepper, tunge eller hals, akutt pustebesvær, surkling, kraftig utslett over store deler av kroppen, svimmelhet eller besvimelsesfølelse. Dette kan utvikle seg raskt og er livstruende. Ring 113 umiddelbart – ikke vent. Fortell alltid legen din om du tidligere har reagert allergisk på antibiotika, før ny behandling startes. En slik allergi er en av tingene legen tar hensyn til når type antibiotika velges.

Andre ting å være oppmerksom på

Noen antibiotika kan gi andre, mer spesifikke bivirkninger, og enkelte kan påvirkes av sollys, alkohol eller andre legemidler. Dette varierer fra medisin til medisin, og er derfor en god grunn til alltid å lese pakningsvedlegget for nettopp din medisin. Der står det også hva du skal gjøre hvis du glemmer en dose, og hvilke bivirkninger som er kjent.

Bruker du andre faste medisiner, bør du fortelle legen om det, slik at uheldige kombinasjoner kan unngås. Apoteket er en god ressurs for praktiske spørsmål om hvordan medisinen skal tas, og om interaksjoner. Husk likevel at fordelene ved riktig brukt antibiotika ved en reell bakteriell infeksjon klart veier opp for risikoen for milde bivirkninger.

Et praktisk eksempel er at enkelte antibiotika kan påvirke effekten av p-piller eller blodfortynnende medisiner, eller gjøre huden mer følsom for sol. Dette gjelder ikke alle typer, og derfor er pakningsvedlegget for nettopp din medisin den sikreste kilden. Er du gravid eller ammer, skal du alltid si fra, slik at legen kan velge et middel som er trygt i din situasjon. Når antibiotika brukes på rett indikasjon og slik den er forskrevet, er den et av de tryggeste og mest verdifulle legemidlene vi har.

Vei nytte mot ulempe – og fullfør kuren

Selv om bivirkninger kan være plagsomme, er de fleste milde og forbigående, mens en ubehandlet bakteriell lungebetennelse kan bli alvorlig. Derfor er det viktig å fullføre hele kuren selv om du opplever lette bivirkninger som magebesvær – ikke avbryt på egen hånd. Er bivirkningene plagsomme eller du er bekymret, ta kontakt med lege, som kan vurdere om medisinen skal byttes, fremfor at du bare slutter.

Å avbryte kuren for tidlig kan gi tilbakefall og bidra til antibiotikaresistens. Mer om riktig bruk finner du i antibiotika ved lungebetennelse. Vi oppgir ingen doser her – riktig dose står på pakningen og kommer fra legen.

Ofte stilte spørsmål

Er det normalt å få diaré av antibiotika?

Ja, milde mage- og tarmplager som diaré og kvalme er blant de vanligste bivirkningene, fordi medisinen også påvirker tarmens nyttige bakterier. Plagene gir seg ofte etter kuren. Kraftig, langvarig eller blodig diaré bør vurderes av lege.

Bør jeg slutte med antibiotika hvis jeg får bivirkninger?

Ikke på egen hånd ved milde plager – fullfør kuren. Ved plagsomme eller bekymringsfulle bivirkninger, kontakt lege, som kan vurdere å bytte medisin. Ved tegn på kraftig allergi, ring 113.

Når er en allergisk reaksjon farlig?

Når den gir hevelse i ansikt, lepper eller hals, pustebesvær, surkling eller besvimelsesfølelse. Dette er en akuttsituasjon – ring 113 straks. Lette utslett er mindre alvorlig, men bør likevel meldes til lege.

Kan jeg ta probiotika mot magebesvær fra antibiotika?

Noen har nytte av syrnede melkeprodukter eller probiotika for å støtte tarmfloraen, men effekten varierer. Spør gjerne apotek eller lege om råd som passer for deg.